Emballasje

Som Norges største drikkevareleverandør er vi mer opptatt av flasker, bokser og fat enn de fleste. Vår interesse går også langt utover emballasjens funksjonalitet og utseende. I jakten på den beste emballasjen blir det stadig viktigere å finne løsninger som reduserer emballasjens klima- og miljøavtrykk.

Utgjør halvparten av klimaavtrykket

Ser vi på utslippene for hele verdikjeden vår er mer klimasmart emballasje en nøkkel for å lykkes med store utslippskutt. Hele 52 prosent av våre verdikjedeutslipp knytter seg til emballasje.

Derfor jobber vi kontinuerlig med innovasjon for å øke bruken av fossilfrie materialer og sikre at våre bokser, flasker, fat og annen emballasje har lavest mulig klimaavtrykk.

For oss er jakten på den ultimate emballasjen en vedvarende prosess – drevet fram av vilje, kunnskap og nytenking. Vi er grunnleggende optimistiske når det gjelder hva vi kan få til sammen med kloke hoder i og utenfor vår organisasjon.

Sirkulæritet i sentrum

I 2021 var 57,5 prosent av Ringnes’ solgte drikkevarer i dagligvarebutikker og kiosker plastflasker. 40,1 prosent var aluminiumsbokser, mens 2,3 prosent var glassflasker.

Ringnes’ emballasjeekspert Sølvy Aslaksen sier det er mange hensyn å ta rundt valg av emballasje for nye produkter som utvikles.

– Vi må se på hele porteføljen vår, og vurdere flere ting. Emballasjen må tilfredsstille myndighetskrav samtidig som den skal være attraktiv og brukervennlig. Men, like viktig er det at vi sikrer at vi emballasjen kan samles inn igjen, gjenvinnes og brukes på nytt, forteller Sølvy.

Men hvilken emballasje er best?

Sølvy peker på at ulike materialer har ulike egenskaper, og at rene sammenligninger ikke nødvendigvis gir den beste helhetsvurdering.

– Et godt eksempel er debatten rundt plast. Plast har de siste årene fått mye negativ oppmerksomhet fordi plast som havner i naturen truer dyre- og plantelivet både på land og i havet. Samtidig er det et faktum at drikkeflasker av plast består utelukkende av PET-plast, som er meget godt egnet for resirkulering. Og, i Norge samles hele 92,8 prosent av flaskene inn igjen gjennom vårt verdensledende pantesystem, forteller hun, og legger til:

– Plast er dessuten meget lett samtidig som det er robust, og det er fleksibelt slik at det kan produseres i ulike former og størrelser. Dette er egenskaper som også kan bidra til utslippsreduksjon. Det vesentlige er imidlertid at vi har gode ordninger for retur og resirkulering.

Et minus med plast sammenlignet med glass og aluminium er at man bør tilføre en liten andel ny plast til den resirkulerte plasten for å sikre at flaskene kan gjenvinnes flest mulig ganger. Med dagens teknologi består den optimale miksen av 20 prosent ny plast og 80 prosent resirkulert plast.

– I dag er resirkulert plast den drikkevareemballasjen som gir det laveste CO₂-avtrykket, sier Aslaksen.

Flere foretrekker boksen

Bokser av aluminium er en stadig mer populær emballasje i Norge. Boksene samles inn gjennom pantesystemet akkurat som plastflasken, og kan vise til samme høye innsamlingsgrad. En stor fordel med aluminium er at den kan gjenvinnes om og om igjen.

– Boksene vi benytter i dag består av om lag 55 prosent resirkulert aluminium. Vi har imidlertid som mål å øke denne andelen, slik at CO₂-avtrykket kommer på nivå med de resirkulerte plastflaskene, og kanskje mindre. En annen fordel med aluminium er at det er en tett emballasje som gir god kvalitet og lang holdbarhet. Den har imidlertid ingen kork, så bokser konsumeres i all hovedsak på én gang og oftest av én person, sier Aslaksen.

Den eksklusive glassflasken

Den tredje flaskeemballasjen Ringnes benytter er glass.

– Det er noe eksklusivt med glassflaskene, og mange foretrekker glassflasker på bordet når det er en litt spesiell anledning. Glass er en helt tett emballasje som bevarer produktkvaliteten og gir lang holdbarhet. Det er også et materiale som kan gjenvinnes igjen og igjen, sier Sølvy.

Selv om det ikke er pant på glassflasker, er vi faktisk like flinke til å returnere glass som panteemballasjene. Svakheten i et bærekraftperspektiv er at glass er mye mer energikrevende å gjenvinne enn plast og aluminium.

– Det er også relativt tungt å transportere glass, i tillegg til at den kan knuses, avslutter Sølvy.