Meny
KIL-0214.jpg

Glassflasken: Eksklusiv klassiker med utfordringer

Glassflasken er emballasjens Rolls Royce. Den er perfekt til oppbevaring av drikke over tid, men har et høyere klimaavtrykk enn alternativene.

Det er noe spesielt med glassflasken. For mange MÅ julebrusen serveres i glassflaske for å skape den riktige julestemningen. Glassflasken har også unike egenskaper som gjør den svært velegnet til oppbevaring av godt drikke over tid.  

Dessverre har glassflaskene et høyere klimaavtrykk enn de alternative emballasjetypene.  

Relativt høyt klimaavtrykk 

Det er flere grunner til at glassflasken har et høyere klimaavtrykk sammenlignet med både plast og aluminium. Den tunge egenvekten til glassflasken og en energikrevende produksjon gjør at den kommer noe dårligere ut enn de andre emballasjeløsningene. 


Les mer om de ulike drikkeemballasjene her 

Fra et klimaperspektiv er det stor forskjell på en ombruksflaske i glass sammenlignet med alternativet hvor flasken gjenvinnes.  

En flaske som knuses og varmes opp igjen for å finne tilbake til sin form har et klimaavtrykk som er nær fire ganger høyere enn alternativet – en flaske som vaskes og gjenbrukes i sin opprinnelige form. 

I dag har bransjen avviklet pant og ombruksflasker i glass for flasker som selges i dagligvarebutikker. Det betyr at de fleste glassflasker knuses og varmes opp igjen før de finner tilbake til sin opprinnelige form.  

Vi i Ringnes har imidlertid holdt på panten på glassflasker for barer og restauranter. Panten blir utbetalt til utelivskundene for returnerte flasker. Vi vasker returnerte glassflasker, fyller dem opp igjen og sender dem tilbake til utesteder over hele Norge. 


Gjenbruker flasker rundt 10 ganger
 

Klimaavtrykket til gjenbruksflasker avhenger igjen av hvor mange ganger man klarer å samle dem inn igjen og gjenbruke dem i sin opprinnelige form – jo flere runder, desto lavere klimaavtrykk.  

I snitt beregner vi i Ringnes at vi klarer å hente inn og gjenbruke glassflaskene fra barer og restauranter rundt 10 ganger. 


Topp innsamlingsgrad hjelper
 

Pant på glassflasker ble avviklet i Norge i 2018. Igloer og hjemhenting har siden den gang erstattet ordningen. En innsamlingsgrad på 95 prosent vitner imidlertid om at det norske folk har god forståelse for verdien av materialgjenvinning – selv om vi ikke får en pantelapp som takk.  


Smaksvinner skal bli mer klimavennlig
 

Glass har noen unike egenskaper. Det er et inert materiale, noe som betyr at det ikke gir tilleggssmak til innholdet. Det er tilfelle selv om drikken har stått lenge på flasken.  

Derfor jobber bransjen for å få glassflaskene mer klimavennlige. Bruk av elektriske ovner kan for eksempel gjøre den energikrevende produksjonen mer klimavennlig. Det er nemlig spesielt oppvarming ved smeltingen som krever mye.  

Det gjøres også mye med designet for å få glassflaskene til å bli enda lettere enn de er i dag. Carlsberg lanserte i fjor en glassflaske i en begrenset prøveproduksjon i Storbritannia som kutter CO2-utslippet med opptil 90 prosent.  

Flasken har et materiale av 100 prosent resirkulert glass som er produsert med 100 prosent fornybar energi fra biodrivstoff. 

 

Ringnes samler fortsatt inn og gjenbruker glassflasker innen restaurantmarkedet.

GLASS-PLUSS

  • Glass gir ingen tilleggssmak på innholdet selv om det står lagret lenge.
  • 95 % gjenvinningsgrad i Norge.
  • Ingen vesentlig bidragsyter til forsøpling av havet.
  • Kan gjenvinnes uendelig antall ganger uten tap av kvalitet.

GLASS-MINUS

  • Relativt høyt klimaavtrykk sammenlignet alternativer pga energikrevende produksjon, tung egenvekt og dyrere transport.

GLASS-TALL

  • 95 % – andel drikkevareemballasje i glass som gjenvinnes til nye produkter.
  • 90 % – Gjennomsnittlig resirkulert glass i en grønn glassflaske
  • 70 %– Gjennomsnittlig resirkulert glass i en blank glassflaske
  • 2 % – Andelen gjenbruksflasker i glass av Ringnes’ samlede volum.
  • 1 % – Andelen glassflasker som brukes om igjen i sin opprinnelige form (ombruksflasker).