Et øl til aperitif bør være lett og balansert, og ikke for kraftig. En aperitiff med høyt innslag av bitterhet kan sette et bittert preg på hele måltidet. Velg heller en rund ale, en lett pils, hveteøl eller Munkholm.
Kokt, hvit fisk med lett, tander smak serveres med en lett pils uten for høy bitterhet, gjerne et fruktig hveteøl.
Rød, litt fet fisk bør ha øl med mer bitterhet/humlekarakter men ikke alt for mye sødme.
Grillet og stekt fisk trenger et øl som harmonerer med den svakt brente smaken. De fleste foretrekker nok et øl med lite bitterhet og medium sødme og fruktighet til grillmat. Sommerøl og asiatisk øl er lettdrikkelig og passer godt i sommervarmen.
Røkt hvit fisk (kolje/kveite) kan gjerne følges av lyst øl med høyt alkoholinnhold eller en pils med god sødme og moderat bitterhet.
Røkt laks/ørret trenger øl som kan ”kutte” fettet med bitterheten fra humle eller med alkohol.
I gravet/raket fisk bør fiskesmaken ikke utkonkurreres. Serveres med øl med moderat humlebitterhet og lett sødme.
Hummer og reker er søtlige i smaken serveres med lys, lett pilsner. Hvis du serverer det sammen med fete sauser kan ølet ha noe mer bitterhet.
Krabbe har kraftig smak og passer godt sammen med lyse øl med god sødme, mens om du kun spiser krabbeklørne bør ølet være lett.
Blåskjell damper du i bokkøl og serverer med frisk pils uten for høy bitterhet.
Østers er en klassiker som aller helst serveres med stout.
Kylling naturell har lett smak, passer godt med lett, frisk pils med moderat humle og maltpreg.
Kylling med hvitløk/urter trenger litt lett sødme og fruktighet og lav bitterhet, for eksempel hveteøl.
Kylling med chili/sterke krydder bør serveres med tørsteslukkende øl uten for mye sødme eller bitterhet. Sommerøl og asiatisk øl passer fint.
Svin har en lett syrlig/søtlig smak.
Svinestek passer godt med øl med rund maltsødme og middels bitterhet. Lette juleøl og fyldige pilsnere samt bayer, og hveteøl passer fint.
Røkt svinekjøtt med fet potetsalat/surkål trenger øl med god balanse mellom sødme, fruktighet og bitterhet.
Kalvekjøtt har lett smak, serveres med rund pils uten for høy bitterhet, en bayer eller ale.
Storfe har litt sødmefylt, men ellers ganske nøytral smak, og valg av øl er avhengig av tilbehøret.
Biff og stek kan servers med øl med utpreget malt og humlesmak.
Gryteretter med en kryddersmak kan serveres med alt fra en lett bitter pils til en bayer. Evt halvblande bayer og pils.
Vilt har en sødmefylt, aromatisk og litt stram smak med tilbehør som også har mye smak (tyttebær, fløtegratinerte poteter osv) Mørke, komplekse og smaksrike øltyper passer godt.
Lam har en syrlig og av og til litt stram smak, bør møtes av maltsødme og ikke for mye bitterhet.
Fårikål vil ha et øl med bitterhet som kutter fettet og en del maltsødme. Pils, bayer eller 50/50 pils og bayer
Lammestek med hvitløk vil ha god sødme og fruktighet og lav bitterhet.
Sjokoladedesserter passer godt med stout og bokkøl som har preg av kaffe/mokka. Juleøl og julebokk passer også godt.
Vanilje, karamell, kremdesserter passer med sødmefylt bokkøl og porter, ales og krydrede øl.
Frisk frukt er en av de ytterst få rettene som kan være utfordrende å servere sammen med øl. Øl med lime, sitron og mynte kan passe godt. Bokkøl kan også passe, særlig om du lar frukten få følge av vaniljeis. Holde deg unna øl med for høy bitterhet til frukten.
Ost har ofte smak av salt og bittersmak, og mindre av sødme og syrlighet. Ølet bør derfor være sødmefylt og gjerne noe syrlig, som for eksempel hveteøl. Bittert øl vil forsterke ostens bitterhet.
Chevre, ung Brie, Mascarpone og kremoster passer sammen med sødmegylte og fruktige øl som hveteøl, bayer og ale.
Smaksrike, myke, modnede oster som Camambert, Brie, geitemelksost vil ha sterkt maltpreget øl.
Harde, milde oster som Jarlsberg, Port Salud og Gouda serveres med sødmefylt bayer, ale eller fruktig hveteøl. Ekstra salt ost trenger godt sødmefylt og/eller fruktig øl.
Intense kraftige oster som Blue Stilton, Roquefort, Gorgonzola, Münster, røkte oster bør serveres med tyngre, komplekse øl som bokkøl, bitter ale og juleøl.
Ertersuppe, fårikål, kjøttkaker, karbonader, kjøtt og flesk og lapskaus trives godt med bayer og ale eller en fyldig pils.
Mange vil nok også like ”en hærting” til denne typen mat, det vil si 50/50 bayer og pils.
I julen spiser vi ofte kraftig, fet mat. Den fete maten bør få følge av et juleøl med god bitterhet, slik at fettet ”kuttes” i smaken. Hvilke øl vi velger til julematen er smak og behag. Noen vil ha et kraftig og sterkt juleøl med mye maltsødme og bitterhet, mens andre igjen ønsker seg noe lettere juleøl. Alkoholfritt juleøl passer svært godt til den norske julematen.
Det finnes noen enkle kjøreregler: