Skjønt helt arbeidsledig blir han nok ikke. Tores kunnskap og inspirerende formidlingsevne er så  ettertraktet både i Ringnes, Carlsberg og i akademiske miljøer at han neppe blir arbeidsløs med det første. Og ølnerdene som flokker seg rundt ham og tar selfies med forbildet sitt, kan nok også ta det med ro. Tore elsker å berike folk med kunnskap om øl og ølets historie, noe han gjerne fortsetter med så lenge folk har lyst til å lytte og lære.

Kolleger og beste venner
Selv peker han på fagfolk og venner fra arbeidsplassen når han får spørsmål om hva som blir det største savnet nå som han ikke lenger skal ha bryggeriet på Gjelleråsen rett utenfor Oslo-grensa som daglig destinasjon. - Jeg har jo jobbet med Ringnes- og Carlsbergfolk i tre tiår. Mennesker som ikke bare har vært mine kolleger, men som på mange måter har blitt mine beste venner. De kommer jeg nok til å savne. Men nå har jeg heldigvis ikke planer om å forsvinne helt, så jeg kommer til å pleie kontakten med mange, sier han med et smil.

Øl og historie
På spørsmål om hvilke deler av ølfaget han syns er mest spennende, peker Tore på to områder
- Det ene er jo det å produsere et øl hvor biologien til gjæra, all teknologien og alle råvarene skal stemme sammen for at man skal få til et øl som folk vil ha. Det andre delen jeg har vært opptatt av – kanskje litt mer som en hobby – er industrihistorien og kulturhistorien til øl. Begge disse tingene syns jeg har vært veldig interessant, sier Tore.

Nye Ringnes
Tore begynte i Ringnes i 1993. Da hadde han allerede hatt ti års fartstid i Bryggeriindustriens forskningsinstitutt som på den tiden var en del av Bryggeriforeningen. Tidlig ble han opptatt av gjær og gjærens sentrale rolle innen produksjon av øl. Noe av det første han fikk ansvaret for var å flytte ølproduksjonen på Frydenlund over til Ringnes bryggeri på Grünerløkka. Senere fikk han – sammen med et par andre kloke bryggerihoder i Ringnes – ansvaret for å sette opp det moderne ølbryggeriet på Gjelleråsen.

Gjærens natur
Tore er klar på at gjæren trenger spesialbehandling ved flytting og miljøskifter. - Min kanskje største opplevelse fra arbeidslivet var nok da jeg i 2001 bar en beholder med Ringnesgjær inn på det som da var et splitter nytt bryggeri på Gjelleråsen som et ledd i flyttingen av ølproduksjonen. Gjær er en fantastisk biologisk organisme, som kan bidra til det deiligste ølet, hvis vi jobber med gjærens natur. Men i mange tilfeller er det utviklet nye teknologiske løsninger som motarbeider gjærens natur. Og da blir det ikke bra. Så det hele handler om å tilrettelegge prosessene slik at gjæren trives, forklarer Tore.

Et av Tores store forbilder er Olav Johan Sopp, bedre kjent som Dr. Sopp. I 1887 ble han leder for Ringnes’ gjæringsfysiologiske laboratorie, hvor han innførte bruken av rengjær i ølbryggingen i Norge. - Jeg har jo lest mye om ham og identifiserer meg litt med han. Jeg er vel omtrent åttende generasjon Dr. Sopp nå, og jeg har jobbet med veldig mange av de samme tingene som han, sier Tore.

Internasjonal karriere
Skal man gå i dybden av Tores CV trenger man særdeles god tid. Han har vært med på å utvikle flere av Ringnes’ største ølsuksesser de siste 30 årene, han stod bak introduksjonen av lavkarboøl i Norge og han sørget for at et øl fra Ringnes ble det første med «Glutenfri» godkjentstempel fra Norsk Cøliakiforening. Han har også markert seg ved å lede en arbeidsgruppe i regi av den europeiske samarbeidsorganisasjonen for bryggerier (European Brewers Convention) som i 2003 publiserte den første europeiske standardboken for mikrobiologiske analyser. Boken ble senere oversatt og tatt i bruk av Japan som deres nasjonale standard. Tore fikk også i oppgave å starte opp og lede den mikrobiologiske gruppen i Carlsberg og senere den kjemiske arbeidsgruppen – en gruppe han har ledet frem til nå.