– Å nå målet om netto nullutslipp i verdikjeden innen 2040 vil kreve mye arbeid. Vi nyter imidlertid godt av naturgitte fortrinn og en velutviklet infrastruktur, så forutsetningene for å lykkes er absolutt til stede, sier Ringnes’ ESG-sjef Jeppe Grøttland. 

Bedre oversikt 

Den mest anerkjente standarden for klimaregnskap, GHG-protokollen, deler virksomheters CO2-utslipp i tre kategorier; scope 1, 2 og 3. – Vi har detaljert oversikt over utslippene fra Ringnes’ virksomhet og energibruk (scope 1 og 2). Scope 3, som omfatter indirekte utslipp fra innsatsfaktorer som innkjøpte varer og tjenester, er ikke like oversiktlig og krever mer innsats fra oss. Arbeidet vi gjør med å kartlegge og styrke klimainnsatsen her, er imidlertid helt avgjørende for å innfri løftet om netto nullutslipp i hele verdikjeden, sier Jeppe. 

Fra råvare til resirkulering

Ringnes måler klimaavtrykket i CO2-ekvivalenter per produserte liter drikke, og har siden målingene startet i 2015 oppnådd signifikante utslippskutt. Blant annet gjennom Plastløftet. 

– Vi ser at emballasje utgjør over halvparten av klimaavtrykket vårt. Nettopp derfor er emballasje høyt på agendaen vår. Og, gjennom Plastløftet har vi redusert bruken av ny plast i stort monn. Alle flaskene vi produserer i Norge består nå av 80 prosent resirkulert plast (rPET), som er en optimal miks for vårt verdensledende pantesystem. Det gir et betydelig kutt i klimaavtrykket vårt, sier Jeppe. 

Transport og distribusjon står for 21 prosent av klimaavtrykket i verdikjeden, mens råvarer utgjør 16 prosent. Ringnes’ eier, Carlsberg Group, løftet regenerativt landbruk opp på ESG-agendaen Together Towards Zero and Beyond (TTZAB) i 2022, opplyser Jeppe. 

– Dette handler om å drive jorda på en måte som gjenoppretter økosystemene fremfor å utarme dem. Gjennom smart drift er det mulig å forbedre jorda og legge til rette for naturlig karbonfangst fra planter og jordsmonn, sier han. 

Selve bryggeridriften og kjøling står for henholdsvis 6 prosent og 5 prosent av klimaavtrykket. 

– Vi er avhengige av kontinuerlige forbedringer på alle områder. Selv om vi i Norge er velsignet med, eksempelvis, tilgang på ren vannkraft, er energieffektiviseringstiltak, som det som ble gjort på Gjelleråsen, av vesentlig betydning. 

Endringskraft fra EU
 
EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) angir når de ulike delene av næringslivet er avkrevd å rapportere ESG-data, i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Rammeverket sikrer tilgjengelighet, sammenlignbarhet og åpenhet om selskapenes ESG-arbeid for å fremme overgangen til en bærekraftig, CO2-vennlig og sirkulær økonomi.

– ESRS innebærer blant annet at selskaper, i tillegg til klimaregnskap, gjennomfører dobbelvesentlighetsanalyser for å avdekke påvirkningen selskapet har på omverdenen, og vice versa, og hvilke risikofaktorer man må være særlig oppmerksomme på. Her viser Carlsberg Groups innledende analyser at vi med TTZAB adresser de mest vesentlige områdene. 

Selv om innføringen av nye krav og standarder er omfattende og krever mye av aktørene i næringslivet, ser han optimistisk på den regulatoriske utviklingen.

 – Bærekraftarbeidet og -rapporteringen vil bli mer sammenlignbar på tvers av selskaper, bransjer og sektorer, ettersom rapporteringen blir standardisert. Det krever grundig planlegging og tilpasning for å møte de nye regulatoriske kravene. Samtidig kan de være en katalysator for en mer samlet og virkningsfull innsats for klimaet, fremfor at innsats og ressurser går til spille på symboltunge men mindre vesentlige områder i arbeidet med å bekjempe og motvirke klimaendringene, avslutter Jeppe.

Går foran

Carlsberg Group har tidligere mottatt internasjonal anerkjennelse for sin ESG-innsats, og blant  annet fått karakteren A for sitt systematiske arbeid med å integrere klimaarbeidet i virksomheten av Carbon Disclosure Project (CDP). Konsernet var også av de aller første til å sette vitenskapsbaserte klimamål (SBTi) i 2017. Mer enn 2000 selskaper verden over har siden fulgt etter.

Indirekte utslipp

Scope 3 består av to deler; oppstrøms- og nedstrømsutslipp. Oppstrømsutslipp omfatter produksjon og behandling av varer og tjenester som virksomheten kjøper fra andre, for eksempel flyreiser og transporttjenester. Nedstrømsutslipp omfatter klimapåvirkningen fra bruk og behandling av varer og tjenester som virksomheten tilbyr til andre, som strømforbruk eller  sluttbehandling av varer de selger.